De tre verste begrepene jeg vet om er skam, skyldfølelse og dårlig samvittighet. De hører på en måte sammen, de ligner hverandre der de står og peker nese til oss. Skam, skyldfølelse og dårlig samvittighet er tre onde søstre som hver dag banker på nye dører. Og vi er mange som altfor ofte slipper dem inn.
De var kanskje verre før, de tre søstrene? I gamle dager følte man jo skam eller skyld for det meste: for at man ikke trodde nok på Gud, for at man «syndet i sitt hjerte» når man så en ekstra kjekk kar på byen, for at man hadde for lite penger, for at man hadde for mye penger, for at man gikk på kaffebesøk i stedet for i kirken på søndager, og for at man som nå, ved juletider, ikke hadde bakt alle sju slagene eller skuret huset fra gulv til tak før kirkeklokkene ringte jula inn.
Eller var de egentlig verre før, de tre søstrene? Kanskje er det bare slik at de har antatt nye former?
Jeg lurer på det. Tenk bare på alt vi sliter med i dag av de samme kjipe følelsene, hvordan vi kjører oss selv opp i et hjørne fordi vi stiller så ekstremt høye krav til oss selv? Vi føler skyld, skam eller har dårlig samvittighet for massevis av ting, som at vi ikke har nok tid til barna, til kjæresten eller til vennene våre, for at vi ikke gjør en god nok jobb, for at vi trener for lite, for at vi trener for mye, for at vi tar en chat med bestevenninnen på Facebook i stedet for å besøke svigermor, eller for at vi som nå, ved juletider, ennå ikke har fått pyntet til jul eller laget pepperkakehus sammen med de små håpefulle.
Når det gjelder de tre søstrene, heller jeg mot den andre forklaringen: De er like ille som før, om ikke verre, de har bare tilpasset seg tiden vi lever i. Og de gir seg ikke. De banker på og banker på.
Neste gang søstrene kommer, har jeg tenkt å barrikadere meg. Jeg skal rett og slett la være å slippe dem inn.
– Jeg er bare meg! skal jeg rope til dem. – Og jeg gjør så godt jeg kan! Heretter er det slutt på dårlig samvittighet for at jeg sitter oppe halve natta og tenker ut glupe tanker, eller for at jeg står opp for seint (det henger kanskje sammen?). Fra nå av skal jeg ikke skamme meg for at jeg synes det er skummelt å kjøre skiheis eller for at jeg noen dager propper i meg to hele Premium-sjokolader på én gang. Nå er det slutt på skyldfølelsen for å ha sagt nei til å opptre gratis i en gammel kollegas 40-årsdag eller for å ha latt være å gå på byen en dag jeg hadde lyst til å være hjemme. Hører dere det, dere onde søstre? Heretter er det slutt! Take me or leave me! Punktum finale.
Det skal jeg rope til dem. Og så skal jeg ta meg et glass rødvin, selv om det sikkert er tidlig – for de pleier å komme tidlig, søstrene – de liker å få mest mulig ut av dagen. Og om de kommer igjen dagen etter, skal jeg gjenta det jeg sa dagen før, og hjelper ikke det, så sender jeg dem bort til naboen.
Prøv det, du også! Send søstrene skam, skyld og dårlig samvittighet ut av livet ditt. God jul!
VESLEMØY SOLBERG
Ta meg som jeg er!
Foto: Sven Ohrvik
Kunne ikke vært mer enig, Veslemøy! De tre onde stesøstrene kan gå og legge seg. Livsnytelse skal man ikke hverken kimse av eller skyve under en stol.
SvarSlettSV: Takk for kommentar på innlegget om julestemning! Er så hyggelig når folk gidder å gjøre seg opp noen tanker rundt det jeg skriver om.
Det kan godt hende at "julestemning" rett og slett er å lengte til barndommens jul, syns bare det er fascinerende at INGEN jeg spør hva de legger i betegnelsen kan gi meg et vettugt svar på hva de egentlig mener med det ;) Er ikke få ganger at jeg de siste ukene har hørt "Jaja, er du kommet i julestemning enda da?" hvorpå jeg som regel svarer: "Det kommer an på hva du mener med det". Folk snakker om det som om det er en gitt standard, en sinnstilstand som er like avgrenset som "illsint" eller "vettskremt", men så viser det seg at de ikke en gang kan gi en vag avgrensning.
Ønsker deg en riktig god jul, Veslemøy! :)