Moleskine og meg

«Jeg har rett og slett prøvd å skrive så godt jeg kan. Noen ganger er jeg så heldig at jeg skriver bedre enn jeg kan».

Ordene om skriving er Ernest Hemingways, og kanskje skriblet han dem første gang ned i sin Moleskine. I alle fall er det sikkert at han kladdet deler av debutboken «Og solen går sin gang» i den lille svarte notatboka, altså Moleskine, som ble oppdaget av den engelske reisebokforfatteren Bruce Chatwin. Senere ble boka legendarisk da kunstnere som Hemingway, Picasso, van Gogh, Matisse, og visstnok også Oscar Wilde, tok den i bruk.

Uten sammenligning for øvrig: Jeg har også min Moleskine. Den er en trofast dagbok, notatbok og oppmuntringsbok – og en like selvsagt reisekamerat som MacBooken og iPhonen. Og det Moleskine mangler av nettilgang og tekniske finesser, tar den igjen når det gjelder stofflighet og inspirasjon: Den kobler meg av mens de to andre, mer moderne, duppedittene kobler meg på. På utenlandsreiser er jeg minst like redd for å miste Moleskine som passet.

I Moleskine skriver jeg ned ideer, skisser, visdomsord og sitater jeg liker. Noen ganger hører jeg bruddstykker av en samtale og skriver dem ned. Bruddstykkene kan senere bli fine elementer i en sangtekst. Andre ganger blir jeg inspirert av filmer, musikk og bøker – eller rett og slett ting jeg ser.

Sangen La humla suse ble for eksempel til etter at jeg på en biltur så noen sauer beite på et jorde på Sætre. «Heldige sauer som ikke trenger å bekymre seg for noe», tenkte jeg, og så begynte tankene å svirre. «Sauen koser seg med gress og strå, fårikål og lammerull, det tenker’n ikke på», skrev jeg i min Moleskine. Med første verselinje på plass var det bare å dikte videre. Alt takket være Moleskine og en tilfeldig sau.

Andre ganger skriver jeg ned tanker, ord og setninger som kan muntre meg opp. Det gjør jeg faktisk ofte, kanskje fordi jeg er en grubler, og trenger noe å gripe tak i, som kan få tankene på rett spor igjen når jeg er redd, sint eller lei meg. «Vær snill med deg selv mens du har deg», står det et sted. Den liker jeg godt. Og et annet sted: «Tjue år fra nå vil du være mer skuffet over de tingene du ikke gjorde enn de du gjorde. Så kast fortøyningen! Seil ut fra den trygge havn, fang vinden i dine seil! Utforsk. Drøm. Oppdag!» Det siste var det Mark Twain som sa. Han var ikke så dum, han.

Og så bruker jeg Moleskine til å skrive ned små pussige ting som skjer, for eksempel barns visdomsord, eller humoristiske sitater jeg kommer over. For tiden holder jeg en knapp på dette: «Et balansert kosthold er en sjokolade i hver hånd». Eller muligens dette: «Hanen kan nok gale, men det er høna som leverer varene». Begge gjør det litt lettere å smile.

Bruce Chatwin, han som ga Moleskine navnet, nummererte dagbokarkene og arkiverte bøkene etter hvert som han skrev. Det har jeg også til hensikt å gjøre, selv om jeg ennå bare er kommet til side 164 i min første bok. Og innbilt eller virkelig: Inspirasjonen fra de store kunstnerne ligger der liksom og gløder mellom arklinjene, som hundre års erfarenhet og klokskap, samlet mellom to permer.

Kanskje gjør Moleskine meg til en litt bedre skribent. Kanskje ikke. Det blir uansett aldri mer det samme med en spiralblokk fra Kiwi.