Flink pike kan du være selv!

«Hvor har du vært hen i sommer, du’a?» Jeg får spørsmålet flere ganger daglig for tiden, og har ikke alltid lyst til å fortelle sannheten. For mens andre har vært på Kreta eller på cruise, på hytta eller i båt på sjøen, så har jeg vært på Facebook. Hjemme. Jeg regner med at dere har tenkt tanken, dere også: At Facebook er et slags mini-lykkeland, der vellykkede mennesker legger ut pene bilder av seg selv, og i tillegg skryter av det de har utrettet. Alt er liksom så perfekt på Facebook! Barna er snillere enn i virkeligheten, mannen penere, maten sunnere og huset renere. Til og med hagen er mer velstelt på Facebook. «30 varmegrader på Kreta! Koser meg på stranda.» Det er så typisk! Der sitter du i regn og kulde, og så heller en gammel venninne bokstavlig talt kaldt vann i blodet på deg. Det er så du får lyst til å legge ut et sommerbilde av deg selv fra i forfjor og skrive: «Du vil ikke tro det! Skyfritt og 31 grader på Konnerud i dag!» Men du gjør det ikke, litt anstendighet har du tross alt. Eller du får denne meldingen fra en kollega: «Huset skinner! Nyter et glass hvitvin på terrassen!». – Hyggelig for deg, tenker kanskje du, som ikke kan huske sist du vasket huset. Ikke er det sikkert du har terrasse heller. Livet suger. Eller denne (fulgt av et lekkert kakebilde): «Har bakt bursdagskake til minsten. Fire timers arbeid var verdt strevet». Og der står du med Baltus-tryne, og vet med deg selv at de eneste bursdagskakene du har bakt, er pose-kaker fra TORO. Det er til å grine av! På et eller annet punkt i sommer – jeg tror det var da jeg leste på Facebook at en tidligere klassevenninne hadde gått ned fem kilo ved å følge sprettrumpe-treningsprogrammet til Tone Damli Aaberge – fikk jeg nok. Jeg logget meg av, talte til ti, og skrev en protestsang mot alt det perfekte. Det får være grenser! Flink pike kan du jaggu være selv! Da jeg var lita jente, sa mora mi til meg: «Nå du sitte pent og spise pent, og huske å vaske deg!» Mot i brystet, vett i panna, slike jenter vil Norge ha! Så jeg satt pent og spiste pent, men tenkte: «Drit og dra!» Så begynte jeg på skolen, og frøken sa til meg: «Nå må du skrive pent og tenke pent, og begynne å skjerpe deg!» Da klokka klang, så fort vi sprang! Slike jenter vil Norge ha! Så jeg skrev pent og skjerpa meg, men tenkte: «Drit og dra!» Flink pike kan du være selv! Flink pike kan du være selv! Jeg er så lei av pryd og plikt, løgn og forbannet dikt! Flink pike, flink pike, flink pike kan du være selv! Så begynte jeg på arbeid og sjefen sa til meg: «Nå må du jobbe raskt og tenke raskt og begynne å skjerpe deg!» Bedre og bedre dag for dag! Slike jenter vil Norge ha! Så jeg jobba raskt og skjerpa meg, men tenkte: «Drit og dra!» Det fins en slitsom stemme dypt inne i enhver, som alltid sier vi burde være mye bedre enn vi er. Så nå drar jeg ut kontakten, nu jäklar, hei fara! Og så gjør jeg det jeg tenker og sier: «Drit og dra!» Refrenget kan gjentas i det uendelige. Gjør endelig det. God anti-perfekt onsdag!

Foto: Jarle Andersen