Veslemøy Solberg: Hvordan bli omtrent 100 år!

Min kjære farfar døde i desember i fjor, i sitt hundrede år. Vi hadde så god kontakt, og jeg husker med stor glede alle de fine turene våre – og samtalene, som aldri stilnet. Farfar og jeg hadde alltid noe å snakke med hverandre om selv om vi ikke alltid delte samme syn.

Politikk, skolespørsmål, musikk, språk og litteratur, historie, slektsgranskning, livet generelt: Temaene vi diskuterte var mange og mangfoldige. Stort eller smått, farfar hadde tenkt gjennom dem før, og han hadde alltid noe å lære meg som var nesten 50 år yngre.

For noen år siden begynte jeg å kjøpe dagbøker fra Moleskine, (dem har jeg skrevet om før, sjekk denne linken: Moleskine og meg.) I bøkene skriver jeg inn litt om hva jeg opplever, jeg noterer ideer og tips jeg kommer på – og ideer andre har kommet på, som jeg kanskje kan bruke selv på en eller annen måte. Jeg skriver også inn sangtekster, oppmuntrende ord, sitater og annet inspirerende stoff. Og ubeskjedent nok kaller jeg bøkene opp etter meg selv: Første Veslemøybok, andre Veslemøybok osv. For tiden holder jeg på med den tredje.

På side 66 i første Veslemøybok står farfars dagsmeny. For en tid tilbake hadde vi en samtale om mat, matvaner og alder, og jeg tenkte at en som nærmet seg hundre, nok kunne ha noe å bidra med i så måte. Farfar hadde ikke noe til overs for alle diettene og kurene som dukket opp hver januarmåned. I stedet sverget han til «god norsk mat», og spiste variert: ikke for mye, men nok til at han ble mett.

For moro skyld gjengir jeg dagsmenyen hans her. Kanskje kan noen hver av oss ha noe å lære av den, fri for svindyr superkost og fabrikkframstilte vitaminer, som den er:

FARFARMENYEN

Frokost:

Brødskive med Kviteseidsmør og minst én spiseskje honning.
Et lite beger yoghurt naturell eller et glass Biola m/bringebær.
Eplejuice av epler fra Sogn. (Det var den han likte best.)
1 spiseskje tran.

Dugurd:

Én banan.

Middag:

Mat på tallerkenen etter følgende prinsipp: én halvpart med grønnsaker eller salat, én fjerdedel med kjøtt eller fisk og én fjerdedel med poteter eller ris/pasta. Fisk sto på menyen minst to ganger i uka, ellers kjøtt, lever eller grøt, alltid variert kost.
Dessert etter middagen var helst fruktsuppe, is eller gelé.
1 kopp kaffe.

Kveldsmat:

Brødskive med Kviteseidsmør og ekte geitost med syltetøy: bringebær, solbær, blåbær eller jordbær.
2,5 dl geitemelk.

(Og så spiste farfar Vestlandslefse av og til. Han var tross alt fra Osterøy.) :-)

Veslemøy

PS: Jeg må legge til at farfar var veldig sprek i ungdommen, og at han i mange år gikk minst én time hver dag. I tillegg holdt han seg i form med å jobbe i hagen, hogge ved, snekre osv.