søndag 23. desember 2012

En dønn ærlig årsberetning


En dønn ærlig årsberetning

Det er snart 2013, og tid for oppsummering og en oppdatering. Litt skummelt, og litt spennende! Coachen Paal Leveraas, som er spesialist på lederskap i alle aspekter av livet, kaller en slik gjennomgang for en personlig årsberetning, (litt lik den aksjeselskapene må skrive.) Gjennom årsberetningen forteller selskapene hvordan de har levd opp til omverdenens forventninger, og om hva som gikk bra og hva som kunne vært bedre. Gjennom den henter de ut lærdom på godt og vondt, for så å gå videre.

Og – sier Leveraas: Som daglige ledere og storaksjonærer i egne liv, bør vi også gjøre som bedriftene. Jeg tok ham på ordet. Her er min dønn ærlige, personlige årsberetning:

Seire og tap, (jeg tar dem litt hulter til bulter):

Flere store kulturfond har støttet mitt barneprosjekt «Bror min og eg», som kommer neste år. Da blir det CD og lydbok basert på barne- og ungdomstida til forfatteren John Lie og broren hans, Halvor, som levde i Fyresdal for rundt 150 år siden. John er min tipp-oldefar, og jeg gleder meg til å ta fatt!

Til samme prosjekt fikk jeg avslag en lang rekke ganger, blant annet fra to av fondene jeg etterhvert fikk penger fra. Jeg fikk også mitt femtende strake avslag på Statens Arbeidsstipend. Men gir man seg? Aldri!

Min kjære samarbeidspartner Sven Ohrvik og jeg fortsatte vår spennende musikalske reise gjennom livet uttrykt via egne tekster og musikk. Den humoristiske, musikalske kabareten vår «Skål for livet», er spilt en rekke steder i år, og skal videre på veien i 2013. Ny vise-CD blir det forhåpentligvis også. Moro!

I NOPAs jubileumsbok (NOPA står for «Norsk forening for komponister og tekstforfattere») ble jeg med mine snart 15 CD-utgivelser ikke engang nevnt. (NOPA feirer i år sine første 75 år, med bok og jubileumsaktiviteter.) Litt snurt for det er jeg vel kanskje, så den bokføres under «tap». 

I 2012 løp jeg rundt 100 orienteringsløp, og vant to. Det ene var natt-KM på Kongsberg i D21, (he-he). Jeg hadde det like morsomt på de 98 andre løpene også.

Jeg sliter fremdeles med ettervirkninger etter «smellen» i 2007, selv om det kanskje ikke synes så godt utenpå. Noen dager har jeg ikke lyst til å gå ut, men prøver å tvinge meg selv til å «strekke meg etter sola». Jeg synes det er skummelt å gå til tannlegen, og er reddere for å kjøre bil til Oslo alene enn å stå på scenen.

Jeg klarte ikke å fullføre bokprosjektet mitt i 2012 heller.

Familien min, både den store og den lille, er heldigvis den fineste i verden.

Læring og nye mål:

Jeg er ekspert på å jobbe under press, men kan bli mye bedre til å jobbe jevnt og trutt. Da kan det hende at også bokprosjektet kommer i havn etterhvert.

Jeg bør bli flinkere til å markedsføre meg selv. (På tross av at jeg har markedsføring som spesialemne i min siviløkonomutdanning, er det å markedsføre seg selv noe av det vanskeligste jeg vet.)

Jeg må gjøre mer av det jeg er redd for.

Jeg må lære meg å være mer «flawsome» – et flott uttrykk satt sammen av de to amerikanske ordene flaw (feil) og awesome (fantastisk), jf. den nydelige boka Raushetens tid av forfatteren Kathrine Aspaas. På norsk blir «flawsome» noe slikt som «feiltastisk», noe som betyr å «kombinere ærlighet rundt de feilene man gjør med en villighet til å bli holdt ansvarlig – og å gjøre dette på en empatisk, ydmyk, fleksibel, moden og vennlig måte.» Det kan ikke bli lett, men jeg skal prøve.

Opptredenen på Kathrines boklansering i Oslo var forøvrig en av årets hyggeligste, og en påminnelse om hvem jeg ønsker å være.

Gi året et navn:

Skrive-selv-året. Ja, jeg tror det. Bare jeg kan fortelle mine historier.

Kart og kompass: Hvordan skal jeg bli ansvarlig for mine mål?

Jo, jeg skal gjøre som forfatteren Agnes Ravatn skrev i Dagbladet forleden: Begynne å dedikere meg ordentlig til mitt eget arbeid.

----

På ære og samvittighet,
Veslemøy Solberg natt til 18. desember 2012.

God jul og godt nytt år!

PS: Det vedlagte bildet er tatt av fotografen Torbjørn Tandberg, og kjolen jeg har på er laget av Torill Haugsvær Wilberg. Wilberg kom med denne kjolen med på «In Bewegung»: En utstilling med deltakere fra 14 land. Utstillingen skal vandre i 2-3 år, og etter Tyskland står Frankrike for tur.


2 kommentarer:

  1. Fint å lese det du skriver, Veslemøy. Jeg beundrer deg for alt det du har gjort. Dessuten er du et av mine forbilder når det gjelder å tørre å drive kultur-business. Da jeg satt på venteværelset til Averøy legesenter for en del år siden, fant jeg en reportasje om deg i et blad, husker ikke helt hvilket. Det handlet om å tørre å drive firma. Jeg fikk de i resepsjonen til å ta en kopi til meg!!! Ville jo ha med noen tips, for jeg hadde nylig starta opp for meg sjøl.

    Jeg følger med deg, her fra kulturøya i nordvest. Lykke til med alle prosjekt! Jeg unner deg all mulig suksess!

    Merete

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Merete! Jeg unner deg all mulig suksess også! Håper det går så det suser for både deg og firmaet, for det kan til tider jammen være tøft å drive for seg selv :-)

    Veslemøy

    SvarSlett