Hva er egentlig en hashtag? Jo, det er et ord eller en frase som starter med symbolet #, og som gjør at man kan kommunisere rundt et emne i sosiale medier. På norsk betyr det, direkte oversatt, skigard-knagg, men for enkelthets skyld har man blitt enige om at betegnelsen på norsk skal være emneord eller emneknagg. Det er ordet etter #-symbolet (som noen øyensynlig synes ligner en skigard) som er emneordet, og som dermed blir klikkbart og søkbart.
Det var på Twitter det begynte. #-tegnet skulle altså settes foran et emneord for å markere det, slik at det raskt kunne søkes på via Twitters søkemotor, for eksempel #denfølelsen, #forrigetweet, #frp eller #nyregjering – alle blant de mest populære emnene denne måneden. Slik kunne mennesker som ikke kjente hverandre diskutere felles emner uten å være venner med hverandre (følge hverandre), og man kunne raskt og enkelt søke opp emner man var interessert i. I utgangspunktet er dette slett ingen dårlig idé.
Den dårlige følelsen kommer først når emneordene blir så mange (og så lange) at de tar fokus fra innholdet. Akkurat som det å skrive KUN STORE BOKSTAVER i en melding kan oppfattes som roping, kan emneord som er kommet ut av kontroll, virke irriterende og distraherende: type #kjeder#meg#i#dag#finner##ikke#på#noe#life#sucks. Kanskje er utsagnet bare et rop om oppmerksomhet? Eller kanskje er det et desperat skrik fra noen som ønsker å få en eller annen form for tilbakemelding i en verden der støyen bare øker og øker – og der man i stedet for klemmer, teller «likes» eller følgere? Uansett motiv oppfattes slike hashtags av mange som språklig søppel.
I fare for å virke sur og gammeldags – #overførtiogferdig – slår jeg et slag for en verden uten for mange hashtags. Kanskje kan man til og med greie seg uten? For å finne igjen godfølelsen, tenker jeg uansett å ta en tur ut. Så da vet dere det, jeg går ut for å finne igjen godfølelsen. #denfølelsen. #Amen.
Foto: Øyvind Risvik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar