onsdag 30. mars 2011

Bokmennesket meg

Jeg er et bokmenneske. Antakeligvis ble jeg det før jeg var i stand til å lese bøker, den dagen da jeg som fireåring, yr av begeistring, klarte å lese mitt aller første ord: SAMVIRKELAGET. De store bokstavene på butikkveggen hadde lyst mot meg lenge, som bilder, ladet med mystikk, men uten mening. Denne aprildagen på mitt barndoms Strømmen ble de, som ved et trylleslag, omgjort til et ord jeg kunne forstå, og jeg tror jeg skjønte det allerede da: Jeg kom til å bli et bokmenneske! Jeg kunne lese!

Som mange andre bokmennesker har jeg et hus fylt med bøker. Du finner dem ikke bare i bokhyllene (der riktignok de fleste står), men også som pynt, eller som bruksgjenstander. Jeg har for eksempel et bokvindu på soverommet – for å holde lyset ute, men også for å slippe lyset inn – gjennom de små sprekkene som dannes når en roman av Aksel Sandemose står ved siden av en Donald-pocket, eller når en bok om sopparter i Norge tangerer den danske vitseboken «Sjov på sengekanten».

I gangen har jeg en bokhylle med bøker som på en eller annen måte forteller en historie om meg, og i egne hyller i stua står bøker på langs og på tvers i en salig blanding, min blanding. For som jeg liker å se det: Et hus uten bøker er som et legeme uten sjel.

Hele kontoret mitt er fylt med bøker. Før jul måtte jeg, selv om jeg hater det, rydde vekk noen fordi det knapt nok var plass til meg selv der inne. Nå er det plass, så lenge det varer, og hvis du ut fra hva jeg leser for tiden vil vite hvem jeg er, kan jeg røpe at på skrivebordet mitt, akkurat nå, ligger følgende bøker:

1. «Grand Manila» av Kjartan Fløgstad. Jeg fikk den til morsdagen av mannen min, men har ennå ikke begynt på den. Jo, forresten, jeg har begynt, men jeg har ennå ikke fortsatt.

2. «Sau i sentrum» av odelsgutt Ragnar Aalbu. Denne kostet 25 kroner på Konnerudsenteret, og jeg kunne ikke dy meg, selv om jeg strengt tatt ikke er i målgruppen.
Her kan man lære mye om sauer: for eksempel at enkelte sauer har gjort det bra som rockefår og at en værsatellitt er en satellitt som bemannes av hannsauer.

3. «Min kamp 1» av Karl Ove Knausgård. Ja, jeg innrømmer det gjerne: Jeg er blant dem som ikke har lest Knausgård ennå, men jeg har lest den første berømte setningen: «For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan».

4. «Pinlig! Alt om tabbene du helst vil glemme!» av Lisa Bjärbo og Elin Lindell.
Morolesning til hygge og nytte. Kanskje kan noen av tabbene omformes og bli med i nye sketsjer – eller sangtekster?

For bokmennesker som meg gjelder ikke iPad. For det første mangler iPad’en ennå bøkenes stofflighet, duften av papir og etter hvert støv, ja rett og slett: bøkenes sjel, bøkenes ro.
For det andre finnes det ikke nok gode bok-apps ennå, og mange gode titler, særlig norske, er utelatt. For det tredje er ikke brukervennligheten noe å rope hurra for. Enn så lenge.

Jeg er et bokmenneske blant mange. Hvordan du kan kjenne oss igjen, spør du? Jo da, det er enkelt: Du ser oss på bæreposene. Du kjenner oss igjen der vi går, nedlesset av kunnskap: med bæreposer fra Norli, fra Drammensbiblioteket, fra Ark, fra Tanum! Bæreposer som ennå, både før, i og etter Mammut-tiden, er fylt med tilbudsbøker – bøker vi bare må kjøpe fordi vi nå engang er bokmennesker.

Eller som man kanskje også kan si det: Et liv uten bøker er som en barndom uten eventyr, en ungdom uten kjærlighet, en alderdom uten fred.


Foto: Øyvind Risvik

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar